Lars Mytting har blitt min nye favorittforfatter!
Jeg mer eller mindre slukte søsterklokkene, den første boka om plassen Butangen, livet der, stavkirka som ble flyttet, mystiske historier om siamesiske tvillinger, kjærlighetshistorie og historie fra tida boka er beskrevet fra. Jeg elsket den og har gledet meg til oppfølgeren.

Og jeg ble ikke skuffet. Selv om jeg faktisk synes bok en er hakket bedre, så lar jeg meg igjen begeistret over både person og miljøskildringen i Hekneveven også.
Denne gangen leste jeg den i min nyanskaffa e-brett. Absolutt å anbefale , lett å ha med seg og det beste jeg kan lese om natten uten å vekke min kjære mann som ligger ved siden av uten å plutselig å ha på lys!.
Hekneveven er en flott fortelling om Norge på vei inn i en ny tid, nybråttsarbeid, husmenn som blir egne eiere og småbrukere og om de første elektrisitetsverkene fra fosser rundt i Norges land!
Lars Mytting skriver så levende , så godt at jeg egentlig ikke ønsker boka skal ta slutt. Hekneveven er bok nr 2 i en triologi, og det er sånn at jeg gledegrue meg til tredje boka, gleder meg til den kommer og gruer meg til å ta farvel med menneskene i Butangen.
Er det flere enn meg som har det slik med enkelte bøker?
Har du ikke lest denne serien så sender jeg mine varmeste anbefalinger ut i verden. Det er lurt å starte med søsterklokkene som er bok nr 1 og så håper jeg du lar deg begeistre over historien slik som jeg.
Jeg fortsetter videre i januar med Lars Mytting, kom på jeg ikke hadde lest svøm med dem som drukner. Siden den har fått gode anbefalinger kjenner jeg på meg at det kan bli en god lesestund med denne historien også!