Det hev ei rosa sprunge er en av de vakreste julesangene jeg vet om.
OG det må være den nynorske teksten.
Oversetter og presten Peter Hognestad
gjorde virkelig et vakkert arbeid med denne teksten.
Det hev ei rosa sprunge
ut av ei rot so grann.
Som fedrane hev sunge:
Av Isais rot ho rann,
og var ein blome blid
midt i den kalde vinter
Ved mørke midnattstid
Den er faktisk skapt ut av legendene om julerosa , der en munk vandret på en sti gjennom skogen og ble oppmerksom på den lille hvite blomsten i snøfonna. Selma Lagerlöf har laget en nydelig variant av denne legenden og får dere som vil høre den oppleste anbefaler jeg å ta en tur innom Britt Arnhild Wigum Lindland sin førjulsepisode fra selveste julaften hvor hun leser nettopp denne legenden:
https://www.youtube.com/watch?v=OzxdqjetxoU
Til jul fikk jeg ei bok jeg har ønska meg lenge,
historiene bak julesangene våre av Oddgeir Bruaset.
For meg som elsker julesanger er det ekstra flott å få lese mer
om bakgrunnen til hver enkelt av mine favoritter!
Det hev ei rosa sprunge kan spores tilbake helt til 1587 i en tysk liten sangbok og var i utgangspunktet en katolsk hymne til jomfru Maria med hele 19 vers.
Etter reformen ble barnet i krybba mer viktig en Maria. Uten om legenden om julerosa har denne julesalmen med seg ord fra Jesajas 11,1:
Ein kvist skal skyta opp frå Isais stubbe, og eit skot skal spira fram frå hans røter
Om denne rosa eine
er sagt Jesajas ord.
Maria møy, den reine,
bar rosa til vår jord.
Og Herrens miskunnsmakt
det store under gjorde
Som var i spådom sagt.
Guds rose ljuvleg angar
og skin i jordlivs natt.
Når hennar ljos oss fangar,
ho vert vår beste skatt.
Me syng i englelag:
No er det fødd ein Frelsar,
Og natti vart til dag.
Denne sangen har vært med meg hver jul i korsammenheng siden jeg var 14 år i 1980.
Altså 40 år!! Jeg har sunget det samme korarrangementet ,
det helt enkle ut fra salmebokas koralsats.
Den har jeg sunget i Tresfjord, på Kaupanger, Sogndal og på Frøya
Problemet er at når noen kommer blafrende med et annet korarrangement på denne sangen stritter hele kroppen min imot, det gamle arrangementet er så festet både på stemmebånd og sinn at det er vanskelig å gå ut fra det.
Og når en synger så vakre ord som Guds rose ljuvelig angar og skin i jordlivs natt,
kan man virkelig kjenne på juleunderet.
Jeg kan gå tilbake til ei ung jente som da som nå lengtet fram mot vår og at blomster atter skal gro, derfor er blant annet snøklokkene mine favoritter,
men det er en helt annen historie.
Ønsker dere alle god nyttårsaften og sender inderlig gode ønsker for året som kommer.
Siste kommentarer