Mitt evigvarende strikkeprosjekt, et lappeteppe strikket i dominoteknikk.
Jeg startet på dette teppe i november 2018 og strikker litt på det hvert år.
Nå har jeg nettopp blitt ferdig med alle lappene rundt, og klar for nye rader.
En kan kanskje kalle det et uferdig prosjekt, men for meg er det et arbeid i prosess som jeg har god tid på å gjøre ferdig.

Det blir lenge før det blir ferdig dit det har tenkt, nemlig på vår seng.

Teppet har vært med meg på 3 båtturer, strikker en lapp for hver reisedag.
Og det blir sikkert med på årets båttur også.

Et slikt teppe blir ofte kalt vennskap og memoryblanket, og hvorfor det?
Jo fordi alle disse små lappene er rester fra div. prosjekter jeg selv har strikket og små nøster sendt fra strikkevenner verden over.
Jeg bruker tynt sokkegarn, hver lapp veier ca 5 gr, så det er ikke store nøstet jeg trenger for hver lapp.
Det er utrolig fint å strikke inn de forskjellige nøstene som jeg har fått fra strikkevennene. Da sender jeg en tanke eller to til dem og er veldig takknemlig for at de har sendt akkurat dette nøstet til meg.

Til jul fikk jeg denne fine gaven fra Hege, en strikkevenn jeg byttet julegave med,
Den koppen viser akkurat hvordan jeg ser ut når jeg sitter å strikker inn lappene.
Teksten på koppen er passer også midt i blinken for meg;
Rytmen av strikkepinner er som musikk for sjelen.
Hvor vakkert er ikke det?

Og når koppen i tillegg var fylt med 8 små nøster som er tenkt strikket inn i dette teppe ble denne gaven helt perfekt.
Tusen takk til deg Hege, og tusen takk til alle dere strikkere som har sendt små nøster til meg i løpet av de siste årene.
Jeg har enda mange igjen og kan fortsette vennskapsstrikkingen også dette året.
Strikking er virkelig min balsam for sjelen.