Det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det!

Det handler ikke om hvordan du har det , men hvordan du tar det var temaet i en direkte Spis deg fri sending av leder Irina Lee i dag
Dette er min store øvingsoppgave og hovedfokus fortiden.

Alt for lenge har jeg stått fast i seige følelsesmessige motbakker, fylt med en uro jeg ofte ikke har klart å sett ord på. Istedenfor har jeg spist, bruk mat som «plaster» for å bedøve disse følelsene jeg ikke har fått tak i. Det kan ha vært stress, engstelse, det kan ha vært kritikk, det kan ha vært konflikter enten hjemme eller i arbeid, ja jeg kan til og med bli påvirket av konflikter i samfunnet som berører meg ekstremt.
Av og til har jeg sagt det er som jeg ikke har filter, at alt bare går rett inn i hjernen uten bearbeidelse.
Dette bildet av Lisa Aisato gir et inntrykk hvordan det kan følelse.

Mat som løsning utløste nye negative følelser, skam, negativ selvbilde og selvsnakk , som tilslutt kunne ende i å bli en skikkelig depresjon, helt i dypet av nesten å gi opp….
Når jeg var på rehabiliteringssenteret før jul var tiltaket på gruppa mi traumebehandling.
Jeg var veldig overrasket av at fokuset skulle være der, men i løpet av opphold var akkurat dette en stor Aha opplevelse.
Vi som strever med mat, og har en overspisingslidelse må nettopp kommet oss opp og ut av dette følelsesmessige virvar vi opplever , og da er det faktisk litt om at det ikke handler om hvordan vi har det , men hvordan vi tar det!

Så gjennom et flott verktøy fra psykologen på rehabiliteringssentret og ikke minst de mentale verktøyene fra spis deg fri kurset og spis deg fri felleskapet jobber jeg meg fram til å bli en friskere Brit.
Mange vil kanskje under seg over at jeg bruker spis deg fri som metode siden jeg har en spiseforstyrrelse, men denne kontrollen og oversikten jeg får over maten, hva jeg får i meg, at jeg vet jeg får i meg nok, at jeg får i meg riktig mat og ikke minst at jeg ikke trigger sukkeravhengigheten min gjør at jeg opplever matro, og det er helt nytt for meg.
Derfor føler jeg meg så mye tryggere i dette opplegget.
Ikke minst er jeg veldig heldig som har fått hjelp av helsevesenet og endelig blitt tatt på alvor, og endelig fått tiltak som går direkte på spiseforstyrrelsene!

Jeg innrømmer at det ikke er et fantastisk glansbilde , og at alt går på skinner hver dag.
Noen dager er absolutt mer arbeidsom enn andre.
Men med motto fra spis deg fri, et måltid om gangen, en dag om gangen, så går jeg sakte fremover å prøver å flytte gamle fokuset hvordan jeg har det , til hvordan jeg tar det.
Et tiltak i januar som kan være en tung måned er jo som flere av dere har fått med dere,
pynte meg med kjole hver dag, og til og med en nygammel hver dag. Nygammel fordi jeg har et stort lager med kjoler fra nå snart 30 kg forskjeller i skapet.
Jeg har enda lang vei til å bli en normal vektig og det er ikke sikkert jeg skal bli det en gang.
Akkurat nå er jeg på reise og er nysgjerrig på hvor langt den fører meg.